18. desember
Nyfødt intensiv har nå brukt noen av minnegaven de fikk. De har kjøpt kaffemaskin, DVD-spiller, fotoskriver, vaffeljern og adventsstake. Kaffemaskinen var et ønske fra oss også, for vi savnet å kunne lage ordentlig kaffe når vi var der. Vi ble jo etterhvert så husvarme at vi lånte trakteren deres, men det beste er jo at alle har mulighet til å få en kopp når de vil. Dette håper vi kommer ansatte, foreldre og andre pårørende til gode!! De har jo ikke lov til å bruke levende lys på nyfødt (eksplosjonsfare pga oksygen) så de har også kjøpt noen batteridrevne telys. Kjempesmart!
Ellers så går det bra med oss. Noen dager er tunge fortsatt, men det får de bare være. Julehøytiden blir nok veldig spesiell i år. Vi hadde et litt annet perspektiv i fjor....
Det koselige er jo at tante Ingebjørg og Elisabeth fra nyfødt kommer på besøk til oss i Kautokeino i februar! Det gleder vi oss veldig til!!
27. oktober
Dagen i dag er en merkedag. Det er 6 mnd siden Olve ble født.
Og i går var det 2 mnd siden han døde.
Disse merkedagene kommer nok til å følge oss resten av livet. Om legen min sa, å miste et barn er en sorg som varer livet ut men man lærer seg å leve med den. Håper da inderlig det, enda kjennes det ikke helt sånn ut.....
Øyvind hadde sin første dag på jobb i dag på et halvt år. Han føler seg klar for det mens det er ikke jeg. Hodet må mer på plass før jeg føler meg klar.
Det var ikke vanskelig å reise fra Olve. Det er jo egentlig det vi gjør når vi drar fra Trøndelag. Grunnen til at det ikke er vanskelig er nok at vi vet at det er folk innom på kirkegården og at det tennes lys for han. Da vet vi at han blir tatt vare på og det er veldig godt å vite. Og vi er veldig glade for at gravsteinen kom opp og at vi fikk ordnet gravstedet før vi reiste.
12. oktober
Det er utrolig hvor fort tia går, snart er det 6 mnd siden Olve ble født. Et halvt år!!!Men nå har vi jo hatt mye å holde på med i det siste med hussalg og flytting. Kjenner jo at man er sliten nå og at det skal bli godt å roe ned mange hakk når vi kommer til Kautokeino. Nå blir det veldig lite farting på oss og Randi skal få sove de fleste netter i senga si. Det tror jeg hun savner også.
Det blir en spennende tid vi går i møte, vi begynner jo på nytt nå. Kanskje blir det godt og kanskje kom det på riktig tidspunkt? Det vet vi ikke før vi har kommet i havn der oppe. Kanskje blir det helt feil også?
Håper vi kan få gjøre ting sammen alle sammen uten å ha noe stress over oss. Nå trenger vi faktisk ikke å planlegge noenting, det blir nok litt uvant! Håper hvertfall vi kan få dratt litt på tur ute, det har det vært lite av det siste året.
Nå har det meste klaffet for oss i det siste. Det er nesten så man må klype seg i armen innimellom. Vi har hatt ei veldig tøff tid og da er det godt at noe går på skinner i det minste. Huset ble solgt raskt og til en god pris - det var ingen selvfølge i disse tider, vi fikk kjøpt oss ny bil (som var en veldig lettelse), vi fikk flyttebil raskt (litt for raskt faktisk) og så har gravsteien til Olve kommet opp. Det var jo noe vi ville veldig, å få den opp før vinteren kommer. Den ble veldig veldig fin, de klarte også å finne en passende sommerfugl til den. Gravsteinen til Randi Irene ble pusset opp sånn at nå passer de to steinene fint sammen. De står side ved side. Se bilde av steinen på hovedsiden til Olve; www.frodehund.com/side_010.asp
27. september
I dag er det 5 mnd siden Olve ble født og i går var det 1 mnd siden han døde. Disse datoene vil nok være med oss for alltid.
Det føles som det er veldig lenge siden Olve ble født men 5 mnd er jo ikke lang tid. Det føles også som Olve alltid har vært hos oss, husker liksom ikke livet før han.
Her er teksten til "Nocturne" av Evert Taube som Geir sang i begravelsen:
Sov på min arm! Natten gämmer
under sin vinge din blossande kind.
Lycklig och varm snart du drömmer
flyr mig i drömmen som våg flyr i vind.
Fångas igen. Flämtar. Strider.
Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.
Slumra min vän! Natten skrider.
Kärleken vaktar dig ömt och tyst.
Sov på min arm! Månens skära
lyftes ur lundarnas skugga skyggt
och på din barm o min kära
täljer dess återglans timmarnas flykt.
Helig den frid hjärtat hyser
mitt i den virvlande blodstormens larm!
Slut är din strid. Månen lyser.
Vårnattsvind svalkar dig.
Sov på min arm.
I dag har vi vært på Nyfødt intensiv i Haugesund og overrekt Olves minnegave på 15 250 kr!! Tusen takk til alle som har gitt, de ble veldig veldig glade for gaven!
Det var litt spesielt å komme tilbake, se rommet vårt og at Olve ikke er der.... Men alt i alt var det mest koselig å se damene (og Andreas) igjen! De er ganske flinke til å skravle så vi fant fort tilbake til det!
Vi snakket litt om hva pengene skal brukes til. En ny fargeskriver til foto er høyest på ønskelisten. Den de har er gammel med en elendig fargegjengivelse. For noen foreldre er bildene sykepleierne på nyfødt tar av barnet kanskje de eneste de har å vise fram av barnet sitt. Da er det viktig at kvaliteten er god!
Badebaljer og bæresjal er også på ønskelisten.
Vi skal få tilbakemelding om hva pengene brukes til.
Vi var også på sorgsamtale hos sykehusprest Gro og sykepleier Torild.
Greit å bruke de tilbud vi får selv om vi jo føler at vi har landet med beina på bakken og takler det som har skjedd på en grei måte. Allikevel er vi jo forberedt på at det kanskje en dag kommer en "smell" og at ting da kan bli vanskelig. Da er det greit å ha noen å snakke med som kjenner oss og kjente Olve. Derfor vil vi fortsette å bruke sykehuset i Haugesund som en ressurs. Automatisk vil vi bli innkalt til ny samtale om 1 år.
Ja livet går jo videre, så kanskje man kan skrive litt om det også??
Mange lurer jo på hvordan det går med oss. Og det går greit!
Innimellom er det tunge stunder, spesielt etter at man har lagt seg for kvelden. Da kommer tankene og det kan bli vanskelig å finne sove-modusen. Heldigvis fins det kjedelige bøker (og spennende bøker) som hjelper!
Vi får oppfølging av sykehuset i Haugesund. Vi har hatt sykehus-psykologen på besøk her hjemme. Godt å snakke med han, han hadde jo noen betraktninger som er greit å ha med seg.
Han sa blant annet at mange som får et sykt barn som dør opplever å miste to barn. Først mister de det barnet de trodde de skulle få og så dør barnet. Vi har ikke hatt den følelsen i hele tatt. Vi har aldri hatt sorg over at Olve ikke var frisk. Vi har aldri hatt noe problem med å akseptere at han hadde en kromosomfeil. Han var jo Olve uansett. Selvfølgelig skulle vi ønsket at han var frisk, men vi ville jo aldri ha vært han foruten.
Til uka skal vi til Haugesund og overrekke minnegaven til de på Nyfødt. Og da skal vi også ha sorgsamtale med sykepleier Torhild og sykehusprest Gro.
Det blir nok rart å komme dit igjen.
|
