19. mars 2009
En ny baby???
Hjertet begynner å slå:
28. mars 2009
Embryoet beveger seg:
21. april 2009
Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster:
28. april 2009
Alle indre organer er ferdig formet:
28. april 2009
Risikoen for spontanabort avtar:
12. mai 2009
Kvalmen avtar for de fleste:
19. mai 2009
Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd):
26. mai 2009
Fosteret svelger og tisser:
9. juni 2009
Tid for ultralyd:
16. juni 2009
Du kan kjenne fosterets bevegelser:
23. juni 2009
Fosteret begynner å få et søvnmønster:
7. juli 2009
Fosteret begynner å høre:
28. juli 2009
Ni av ti barn overlever om de blir født nå:
25. august 2009
Mange fostre legger seg med hodet ned:
29. september 2009
Svangerskapspermisjonen begynner:
5. november 2009
27. april
Torsdag 23. april var jeg på UL for første gang, helt sikkert ikke siste gang.
UL ble tatt for å se hvor langt jeg var kommet i forhold til at vi skal henvises videre til Universitetssykehuset i Nord-Norge for genetisk veiledning og duotest.
UL viste en liten bamsemums som veivet med armer og bein. Arti å se!! Ut fra bildet så var jeg 9 uker på vei og termin 26. november.
14. mai
Tirsdag 12. mai var jeg i Tromsø på veiledningssamtale på Medisinsk genetisk avdeling og duotest.
Veiledningssamtalen går ut på at man får opplyst hvilke tester som tas på duotesten, hvilke alternativer man har videre og hva de tallene man får etter at testene er tatt betyr. Alt dette kunne jeg fra før fordi jeg snakket med de i Haugesund om dette og jeg har lest masse på nettet.
Duotest/dobbeltest er blodprøver som tas hvor man analyserer to svangerskapshormoner; østradiol og HCG. Denne prøven sendes til Danmark for analyse. Så beregner de sannsynligheten for å få et barn med kromosomfeil ut i fra ul-mål, mors alder, tidligere barn med kromosomfeil og resultatene på blodprøvene.
Jeg har derfor en litt dårligere odds fordi Olve hadde kromosomfeil. Men sjansen for å få et barn til med kromosomfeil er bare 0,5 % høyere enn for andre.
Det tallet som kommer ut er et forhåndstall. Alt over 1/250 er gode tall. Disse tallene fanger opp 85-90% av barn med kromosomavvik så testen er relativt sikker.
Fostervannsprøve er et alternativ dersom testresultatet ikke er så bra. Det er jo ca 1% sjanse for spontanabort etter fvp så det er jo en større risiko forbundet med inngrepet enn for å få et barn med kromosomfeil......
På ul ble jeg undersøkt av en veldig flink lege, dr. Ganesh. Han målte bortimot alt virket det som. Det som er mest interessant er hvor tykk nakkefolden er. Dette er et væskefyllt hulrom i mellom muskler og hud hos foster i ukene 11-13. Det er slik at barn med kromosomfeil, hjertefeil eller andre skader har fortykket nakkefold, dvs at den måler over 2,5mm. Vedkommende i min mage hadde nakkefold på 1,1mm og det er normalt. Jeg spurte også om jeg kunne få ekstra oppfølging i forhold til hjertefeil og det skulle jeg få. Han tok ecco av hjertet og doppler av navlestrengen og alt var normalt. Det eneste som han ikke fant var magesekk. Dette skyldes mest sannsynlig at den var tom. For han viste urinblæren og den var full av urin. Men jeg skal derfor tilbake i uke 16 for ekstra ul. Dersom duotesten gir dårlig odds så skal jeg tilbake tidligere.
Nå har jeg sjekket alle målene og de stemmer med referanseverdiene.
Så er det bare å vente på blodprøvesvarene!
3D ultralyd-bilde av knøttet.
4. juni
Så fikk vi endelig vite svaret på duotesten. Ble forespeilet svar etter 2 uker så jeg trodde brevet skulle ligge i posten etter ferien. Men nei..... Så da måtte jeg til slutt ringe. Det viste seg at svarene var blitt liggende i Danmark fordi det var noe feil med rekvireringskoden. Men svarene fikk jeg hvertfall: risiko for Downs 1/1700, trisomi 18/trisomi 13 1/3000. Dette er veldig gode resultater så da bryr vi oss ikke om å ta fostervannsprøve!
14. juni
Torsdag 11. juni var vi tilbake på UNN for en ekstra UL. Dette var etter mitt eget ønske og fordi man ikke kunne se magesekk der i uke 12. Jeg ønsket i tillegg en ekstra sjekk på hjerte for å kunne utelukke hjertefeil.
Heldigvis var jeg ikke redd for at det ikke skulle være liv for jeg kjenner ganske mye liv allerede. Daglig faktisk! Med de andre to kjente jeg vel ikke daglig liv før uke 20-22. Jeg hadde ikke forventet å kjenne liv så tidlig også pga at morkaken ligger foran denne gangen.
Men det er jo alltid nervepirrende å sitte og vente på tur og ikke minst før bildet kommer opp på skjermen. Nå har jeg sett noen ultralyder etterhvert så jeg kan se det meste selv uten så mye forklaringer. 
Denne gangen var også Øyvind med, dette var første gang han fikk se den lille derinne.
Med på undersøkelsen denne gangen var en lege fra Hammerfest sykehus, som var med på opplæring. Dermed ble undersøkelsen ekstra nøye også.
Det er viktig å understreke at den undersøkelsen jeg nå har fått utført ikke er en rutine ultralyd men en utvidet ultralyd utført av spesialist. På en rutine ultralyd som foretas i uke 16-20 måler de CRL (hode-rumpe) og BPD (hodets diameter) og ut fra disse målene beregner de termin. De tar også en kjapp sjekk på avvik i anatomi.
På den lille i min mage ble hjertet sjekket med føtal ekkokardiografi for å se om det var avvik i blodgjennomstrømmingen. Navlestrengen ble også sjekket for blodgjennomstrømming, såkaldt dopplerundersøkelse.
I tillegg ble anatomien sjekket grundig. Vi så blant annet at hendene åpnet og lukket seg og til og med linsa i øynene.....Ganske så fasinerende! Det at hendene åpnet og lukket seg er jo noe de ikke ville sett ved en trisomi 18. Olve sine hender var knyttet og han kunne ikke åpne dem. Hjernen ble også målt og organer summert opp og sjekket at de lå på riktig side.
Etter en slik undersøkelse så er vi jo litt forundret over at ingenting feil ble oppdaget hos Olve..... Men hvor mye kan ses på en 10 minutters undersøkelse egentlig???
Men nå ble ingen avvik funnet og vi kan senke skuldrene litt.
Kjønnet var hvertfall ganske så klart, det blir en gutt!!
Ny termin er beregnet til 22.november.
8. juli
Masse liv og røre i magen nå! Særlig passer det å turne rundt etter at jeg har lagt meg om kvelden......
Ellers er formen sånn høvelig grei. Bekkenet er sånn passe, har litt isjiassmerter i en fot. Og vanvittig TRØTT!
Var innkalt til rutine-ul i slutten av juni men det avbestilte vi. Fikk jo en skikkelig undersøkelse i Tromsø og da så vi ikke helt nytten med en 10-minutters i Hammerfest.
Men oppfølgingen her kunne definitivt ha vært mye bedre. Fastlegen min er på ferie men hun har hevist meg videre til jordmor. Skulle komme inn der fra uke 20 men har fortsatt ikke hørt et pip derfra. Jeg har heldigvis en meget kompetent fastlege så det er fullt mulig jeg bare kommer til å gå til henne denne gangen. Trenger ikke å høre en jordmor sitte å si at alt kommer til å gå bra...... Akkurat nå skulle jeg veldig ønske vi fortsatt bodde i Odda. Da kunne jeg bare ringt på sykehuset når angsten kom over meg. For den er definitivt der ja!!
26. august
I dag har jeg faktisk vært på svangerskapskontroll, for første gang siden uke 19.... Har jo ikke fått sjekket noe som helst bortsett fra den ultralyden på St.Olav 4. august. Alt ser greit ut, hvertfall de vanlige testene som blodtrykk, blodprosent, urin, fosterlyd og SF-mål. Vekta er jo der.....hva mer kan man si om den saken....
Har mye mer plager denne gangen enn sist. Men så er det jo tre kjappe svangerskap så skal vel bare mangle at ikke det merkes på kroppen. Sliten i rygg/hofter pluss at det stråler litt nedover den ene foten. Det som er mest slitsomt er vel den heller frynsete psyken. Hendelsen på Kreta hjalp jo ikke akkurat heller. Så det resulterte i 100% sykemelding i dag fram til i slutten av september, så får vi se hvordan ståa er da. Så ble det sendt en henvisning til ul for å sjekke knotten, at han vokser som han skal og at livmorhalsen fortsatt er lang og lukket.
Det kjennes ikke ut som det er noe i veien med han for han er i veldig aktivitet og sparker hardt allerede. Såpass at jeg våkner på natta hvis han finner det for godt å turne litt natterstid.
Dessuten ligger det an til at det blir sendt en søknad til St.Olav om fødeplass. Det føles mye tryggere å være nært stort sykehus når tia nærmer seg. Med den raske fødselen sist i mente så nytter det hvertfall ikke å være i Kautokeino når det starter!!
20. september
Da er det snart bare 2 mnd til termin gitt!
Har ikke forberedt noenting enda, det meste vil ikke bli ordnet før vi kommer hjem med baby heller. Nå har jo vi det meste i hus så det er kun å finne fram og ordne til i grunnen. Litt klær må vel handles inn men ellers så får alt vente til vi ser at ting har gått bra. Her tas ingenting på forskudd denne gangen!!
Forrige torsdag var jeg på ultralyd i Alta. Dette var for å berolige nervene litt og se hvordan han vokser inni der. Han var da ca 1700g og det er helt på normalen heldigvis. Terminen blir ikke justert noe mer ettersom de vokser litt i rykk og napp. Men fødselsvekta anslo legen til mellom 3500-3700g og det er helt ok. Nå fremover skal han legge på seg ca 200g i uka. For meg kan han godt være 5 kg bare han er frisk. Ut skal han jeg nok alltids få han.....
Han er hvertfall veldig aktiv og har fremdeles nok plass til å turne rundt. Litt mer smertefullt begynner det å bli når han holder på som verst.
Reise til trøndelag blir rundt 20.oktober fordi jeg ikke får fly senere enn 4 uker før termin. Så da begynner ventetia for fullt!
8. november
Da er ventetia godt i gang! Jeg kom nedover 19. oktober og var på første kontroll på Svangerskapspoliklinikken på St.Olav den 20. okt. Uka før var jeg hos jordmor i Kautokeino som da ble litt bekymret fordi han lå i tverrleie. Men da jeg kom på sykehuset så hadde han lagt seg med hodet ned og hodet var festet! I uke 35 allerede! Kjempegreier!
Har vært på en kontroll etter det og alt ser greit ut. Fikk tilbud om ekstra ultralyder dersom vi ville det men ser ikke helt poenget. Ikke stort man kan gjøre fra eller til nå.
Formen er grei men er ikke mobil i hele tatt. Bekkenet er ikke med på laget og å gå er ikke behagelig i hele tatt. Så det blir rolige dager med strikking og den komplette serien med "Sex & the city".....
|
